To build a home



Da har jeg endelig ftt mitt eget rom p hytten. Det krevde en del maling og litt frustrasjon, men jeg ble ferdig. Nesten. Jeg m fremdeles male kommoden, henge opp knagger og gardiner, og sette mitt eget preg p det. Er ogs litt usikker p om jeg vil ha litt farger der inne (gulveteppet, gardiner, sengety, etc.), eller om jeg vil holde det i svart, hvitt og gr/beigenyanser. Jeg finner nok ut av det etterhvert.

Nature

The woods were made for the hunters of dreams,
The brooks for the fishers of song;
To the hunters who hunt for the gunless game
The streams and the woods belong.
~Sam Walter Foss

...like a skyscraper.

Jeg er straks ferdig med en to ukers lang ferie, og det har vrt utrolig godt! Jeg trengte det virkelig. Jeg har for det meste vrt p hytten med (og uten) familien, og jeg har pusset opp rommet mitt der ute, slukt tre bker, og sett litt p film p vte regnvrskvelder. Men mer om det i senere innlegg.

I dag begynte jeg p et f-orden-p-livet-prosjekt. Det betyr organisering av soverom, badehyller, mathyller, klesskap, matoppskrifter, smykker, kunstsaker, prisoversikter, etc. Og det er sinnsykt krevende. Men ogs litt gy nr man frst har kommet i gang. Dessuten innebrer prosjektet en hel haug med lister, og det er jeg jo veldig glad i.

N skal jeg nyte helgen s godt jeg kan, for p mandag venter hverdagen p meg.

Acoustic #3

Kafklaging

Til dere som gr p kaf med nesen i sky, og forteller at jeg lager kaffen feil; lag deres egen jvla kaffe.

Til dere som gr p kaf og maser p at dere har bestilt mat for leeeenge siden nr bestillingen kom for under to minutter siden; Lag deres egen jvla mat.

Til dere som gr p kaf og klager p at musikken er for hy, for stille, for brkete, for moderne, eller alt annet som muligens ikke passer deg; Jeg hper at edderkopper legger egg i rene dine.

Til dere som gr p kaf og ikke har kontroll p ungene dine; neste gang en av dem kommer bak kassen gir jeg dem masse sukker og lrer dem banneord.

Til dere som gr p kaf og klager p ALT (at vi ikke har frappuchino med englestv og regnbuer, at du fr tilbake for mye/lite smpenger, at solen ikke skinner p plassen utenfor, at maten var for varm (Ja, det finnes dem som klager p snt!), at du ikke kan f teen i glass (som sprekker p grunn av varmen. Ja, det har skjedd.), at du fikk for mye/lite iskrem, at maten koster for mye, at det er for varmt, at det er for kaldt, at vi ikke ligger p bakken og slikker skoene dine rene..); Dra til helvete. Og bli der.



Jeg tror jeg har vrt borti det meste av mennesker det siste ret. Jobben som kafdame er ikke s avslappende som det hres ut som. Etter en ti-timers lang arbeidsdag (p grunn av sykemeldinger og ferier), der jeg stod p kjkkenet hele tiden, og poppet fram bak kassen der en kunde trommet med fingrene i bordet mens han fortalte meg hvor feil jeg gjorde alt jeg gjorde (for han hadde nemlig lrt seg hvordan man skulle lage kaffelatte av noen av norges beste kaffemakere, bla bla bla..) kjenner jeg at jeg m f ut litt sinne og irritasjon. Det var tydelig at han aldri hadde jobbet med kaffe og kunder i hele sitt liv, for da hadde han aldri snakket til meg slik han gjorde. S det han "kunne" var bare teoretisk. Og likevel stod han der og gjorde narr av meg foran bde kollegaer og kunder. Og jeg m bare st der ta imot. Noen ganger skjnner jeg ikke at jeg orker.

N venter jeg bare p en etterlengtet ferie. Jeg trenger en pause slik at jeg kommer p de positive sidene med jobben min. For de finnes de ogs, men de er vanskelige se nr energinivet nrmer seg minus, og man fler at man bor p jobben. Nr sjefen har dratt p ferie og man ikke fr lov til ta kontakt, og man plutselig sitter med alt ansvaret. Nr alle rundt deg klager p ting som burde bli bedre (airconditionen, lagerplassen, hylleplassen, oppvasksystemet, fryseskapene, ovnen, kaffemaskinen, vaktlistene, vaktene, etc.). Nr kommunikasjonen svikter. Nr man blir oppringt hver dag av kollegaer som lurer p noe, eller trenger deg p jobb. Nr man fler at man jobber hver dag, hele dagen, men likevel ikke fr timene man skal ha. Nr ingen nevner det du gjr bra - men klager p det du ikke fr til..

N skal jeg sove. Hper jeg slipper drmme om jobben. Igjen.

Et lite yeblikk

Jeg gikk alene, p vei hjem mot en tom leilighet. Tken l tykk rundt meg og flaggermusene danset i natten. Himmelen var tung og grlilla. To franskmenn snakket sammen p andre siden av gaten, og jeg glemte hvor jeg var et par sekunder. Jeg tenkte p sol og lange baguetter, fine franskmenn med fine klr, franske kyss, romantikkens by.. Jeg vred nkkelen om i dren og gikk inn.



Noen ganger er det fint tenke p livet som en bok eller en film. la kreativiteten ta over en liten stund. Jeg liker fange sm yeblikk av dagen, enten i form av bilder eller tekst. Det trenger ikke vre noe som betyr noe, men en enkel hendelse, et par minutter alene med hjernen. Det jeg skrev ovenfor var da jeg var p vei hjem fra butikken, og det fltes ikke spesielt der og da, men nr jeg tenker tilbake p det var det en av livets hverdagsgleder. se flaggermusene fly i tken, lydene de laget og dansen de s ut til danse. hre et fremmed sprk i min egen by. late som om jeg var et annet sted, bare for et par minutter.

Kjrlighet

You used to play outside when you were young, full of life and full of love..

Norge i sjokk.

N har jeg begynt s smtt f ting p avstand, og jeg klarer tenke normalt igjen. Jeg s p nyhetene i over syv timer i gr, og fortsatte s snart jeg vknet i dag. Jeg ser vanligvis ikke p nyheter fordi tragedier gr hardt innp meg, men denne gangen klarte jeg ikke la vre. Og selv om jeg (heldigvis) ikke kjenner noen av dem som ble drept i gr, har jeg en klump i halsen som ikke forsvinner. Jeg har lest om Oslo og Utya i bde norske og utenlandske aviser, ftt med meg blogginnlegg og intervjuer fra folk som var p Utya, lest oppdateringer p facebook og twitter, og sett mange av bildene. Det er s utrolig sterkt.

En bekjent av meg er en aktiv AUF'er og var p Utya da det skjedde. Hun var en av dem som hoppet i sjen, og ble heldigvis plukket opp av en av btene som var i omrdet. Mange andre var ikke like heldige. Jeg har lest om folk som gjemmer seg blandt likene av vennene sine, ungdommer som blir skutt ned mens de prver rmme, og om frykten og panikken under grsdagens mareritt. Og jeg klarer ikke forestille meg hvordan det kan ha fltes.

Jeg har s mye mer jeg vil f ut, men jeg tror det er best at jeg runder av her. Personlige tanker og meninger er det mer enn nok av i resten av bloggverden og media.



Terrorangrep

Terrorangrep er et ord som har vrt ganske fremmed for meg. Et ord som jeg hrer ganske ofte, men som fort blir glemt igjen. N har det rammet Norge, og det har plutselig blitt noe reelt. Ikke bare noe man ser p tv, men noe som faktisk skjer. Det var jo bare et sprsml om tid, men man blir likevel sjokkert.


Foto: Aftenposten.no

Les mer i arkivet September 2011 August 2011 Juli 2011
hits